I forbindelse med barnehage og skolestart, har vi i Kiddy snakket med engasjerte lærere om hva som er viktig å tenke på for å opprettholde god skole-hjem kommunikasjon. Vi har snakket med personene bak instagram-kontoene @inkluderingssiril – Siril Grevsnes Bratten, @norskmedmona – Mona Grorud Sørensen og @nyinorsken – Marianne Gaasø!

I dag er det ukens siste bidrag, og ingen ringere enn @nyinorsken – Marianne Gaasø som har skrevet om viktigheten av god skole-hjem-kommunikasjon.

«Tenk det at du starter på ny jobb. Du har med deg mange erfaringer fra den tidligere jobben, men denne jobben vet du lite om. Du får informasjon av lederen din, men du forstår ikke hva han sier. Du har spørsmål, men du vet ikke hvordan du skal formulere deg så du blir forstått med de ordene og begrepene som de bruker i den nye bedriften. Du merker at du prøver å ha minst mulig kontakt og at det er vanskelig å engasjere seg i kollegaer og arbeidet. 

Når foreldre som er nye i Norge skal sende barna sine til skolen, er det mye som er nytt for dem. Mamma og pappa har kanskje erfaringer fra et skolesystem som ligner på det norske, men mange kan ha opplevelser som er ukjente i en norsk kontekst. Foreldre vil gjerne forberede barna på hva som vil møte dem i skolen og delta aktivt i barnas hverdag. Utdanning er i mange familier et stort og viktig prosjekt.  Å gi foresatte verktøy så de kan delta aktivt i barnas hverdag og utdanning er viktig.

Ved å bruke verktøy som flerspråklige foresatte raskt kan ta i bruk, vil man starte et godt samarbeid fra dag 1. Foreldrene vil bli vant til å få informasjon som de forstår og de erfarer at de lett kan gi informasjon tilbake til skolen som er til nytte for barnet. Å ha et godt samarbeid med hjemmet er så viktig at man kan ikke vente til foresatte har lært seg å bruke enspråklige verktøy eller nok norsk til å kunne kommunisere på skolens premisser.» 

Marianne Gaasø, Kontaktlærer for velkomstklasse og fagansvarlig for nyankomne elever.

Mona Grorud Sørensen jobber som lærer i særskilt norsk ved Børsa skole, i Skaun kommune. Mona forteller om erfaringer og opplevelser både som SNO-lærer, og nå som kontaktlærer i en velkomstklasse.

«Stort sett daglig går det beskjeder fra skolen og hjem til foreldrene i en klasse. Det kan være alt fra «Husk uteskole i morgen» til lengre informasjon om ting som skjer på skolen. Jeg arbeidet i voksenopplæring i mange år før jeg begynte som kontaktlærer for en velkomstklasse i min kommune. Det gikk bort mye tid på skolen til å forklare og oversette for de voksne deltakerne hvilken info de hadde fått fra skolen. Det er jo fin norsklæring, men også tidkrevende. Jeg opplevde også at mange minoritetsspråklige foreldre ga litt opp å følge med på det som kom fra skolen fra andre kommunikasjonsplattformer som brukes, fordi de ikke forsto. Resultatet var at barna deres ofte kom uforberedt til skolen, fordi foreldrene ikke hadde fått med seg beskjeder som var sendt ut.

For to år siden gikk jeg tilbake til grunnskolen. Først som SNO-lærer og etter hvert fikk vi egen velkomstklasse. Som SNO-lærer var jeg mye i ordinære klasser og observerte at elevene ble flaue når de kom til skolen og ikke hadde forstått/fått beskjed om noe som skulle vært forberedt til den dagen. Jeg snakket en del med kontaktlærerne om at de måtte huske på at det var elever i klassen som hadde foreldre med svært begrenset norsk språk og at de måtte sikre at beskjedene også nådde frem til disse. Ofte ble dette avglemt i en travel lærerhverdag.

Etter hvert fikk jeg min egen gruppe og jeg brukte mye tid med google translate på ulike språk. Jeg har også foresatte som ikke leser på morsmål i gruppa mi. Det var svært utfordrende å få utvekslet beskjeder både den ene og den andre veien. Det å kunne kommunisere mellom skole og hjem er svært viktig for alle parter, og aller mest for barnets trivsel og sosiale-/faglige utvikling på skolen. Jeg er svært glad for at jeg oppdaget Kiddy. Det gjør at jeg enkelt kan skrive en beskjed på norsk og jeg vet at foreldrene mottar beskjeden på et språk de forstår, og kan de ikke lese, får de beskjeden opplest. Jeg opplever også at jeg stort sett får viktige beskjeder om for eksempel fravær, tannlegetimer og så videre. Det var sjelden jeg fikk sånne beskjeder tidligere. Jeg opplever at foreldrene får kommunisert viktige opplysninger på en mye bedre måte (og mye oftere) nå, noe som gjør det trygt og forutsigbart for oss alle som er rundt eleven, og ikke minst for eleven selv.»

LærerMona

Lærer i særskilt norsk ved barneskole i Skaun kommune.

«Jeg tenker det er viktig å ha en forståelse av hva hjemmet står i. Hva kan man forvente, og hvorfor er det sånn. Vi voksne må ikke se ned på hjemmet, men heller få en forståelse på hvordan hjemmet ser ut. Så må man på skolen se eleven for den eleven er, og akkurat hvor den er. Og på det nivået etablere en relasjon til eleven. Være nysgjerrig på kulturen og sette seg inn i kulturen. Kjenne til historien til kulturen og i klasserommet dra inn den kulturelle forståelsen!

Kanskje kan man ha et prosjekt om land og la elevene ha om det landet og lage mat og lære om hvor x kommer fra. Jeg tror at dette skaper inkludering»

InkluderingsSiril💚

👩‍🏫 lærer og 🙍‍♂️Sosionom.
Brenner for inkludering på system og individnivå 💚
Gratis konsultasjon på 45 minutt!

sammeniomsorg.no